Spilletid: 1t 34min. Produsert: Norge, 1959. Originaltittel: Jakten. Regi: Erik Løchen. Tale: Norsk. Undertekst: Utekstet. Visningsformat: DCP.
Tidenes beste norske film?
Helt siden mottagelsen i 1959 har Jakten vært sett på som etterkrigstidens store vellykkede filmeksperiment i Norge. Dagbladets Axel Kielland skrev: "Jakten er noe av det gledeligste som har hendt norsk film på mange år. [...] de har villet lage noe virkelig nytt [...] preget av idealitet, av et brennende ønske om å bryte nye veier." Med Jakten kunne nordmenn skryte av modernistisk filmkunst på høyde med samtidens europeiske filmfornyeres verk. Italienerne hadde Federico Fellini og La Dolce Vita (1960), franskmennene hadde Jean-Luc Godard og Til siste åndedrag (1959). Vi hadde Erik Løchen og Jakten.
Løchens film er også en av de få kanoniserte klassikerne i norsk filmhistorie. Den blir sett på som et stort unntak i norsk film, der dristige filmarbeidere gikk sammen om å skape en ny type film, preget av nye tanker omkring kunsten, kulturen og tiden de levde i. Løchen har selv kalt Jakten ”en studie i retrospektiv teknikk og kommentar”.
Rammehistorien er tradisjonell nok: et trekantdrama om to menn som begjærer den samme kvinnen. Vi følger de tre noen dager på rypejakt i fjellheimen, en jakt som ender brutalt. Eller gjør den det? Med ansvar for regi, manus, klipp og filmens jazzmusikk leker Løchen med publikums forventninger om hva en filmhistorie skal bestå av. Kort sagt er Jakten muligens den djerveste norske spillefilmen som er laget.
Språk