BIF JUBILEUMSHELG: CAPTURING THE FRIEDMANS 8/9 KL. 14:00

Arrangementsinformasjon

Capturing the Friedmans. Regi: Andrew Jarecki. USA 2003. Engelsk tale. 35mm, 1 t 47 min.

Denne filmen ble utropt til Årets dokumentarfilm - fra flere hold. Den tar for seg læreren Arnold Friedman, som lever et trygt forstadliv på seksti- og syttitallet med sin kone og sine tre sønner. Han har et lidenskapelig forhold til bilder og til å filme med sitt Super-8 kamera. Han har en lidenskap til. Han er pedofil og får tilsendt noen blader i posten av likesinnede. Dette oppdager politiet og mannen blir arrestert. Da dette kommer ut, er det flere av hans elever som forteller politiet at de er blitt misbrukt seksuelt - både av læreren og hans yngste sønn. Fra dette punkt i historieberetningen tar så Capturing the Friedmans fullstendig av som et dokument full av motsetninger, hvor alle som intervjues synes å være fanget inn av selvmotsigelser. Hovedpersonen selv er død. Han tok sitt liv som følge av dommen han og hans sønn fikk. Og de overlevende fikk også sine liv ødelagt. Dette er en historie som minner mye om Bjugn-saken og en film som får oss til å tenke igjennom hvilke kriterier hver av oss har for sannhet og løgn, rett og galt. Filmen er drepende skremmende ved at du faktisk ikke vet hva som er sannheten etter å ha sett den - bare at i denne histories kjølvann finnes kun tapere. Og et menneske, som ikke lenger trodde han var verdig å leve lenger og følgelig tok sitt liv. 

Arnold, is a teacher, adored and honoured by the community; the walls of his study are lined with certificates and commendations. He is round-shouldered, avuncular, with a hangdog face and a wry, slightly bemused expression, and he seems a good dad, indulgent and kind. But one Thanksgiving he is arrested and charged, along with his youngest son, Jesse, with the sexual molestation of young boys and the possession of child pornography. It’s a horrifying accusation, though one that Arnold does curiously little to deny; and his extraordinary passivity seems to confirm his guilt. Only his sons, clinging to their idealised illusion of family, are vehement in his defence. 

What follows defies description. Brilliantly edited and assembled, it resembles nothing so much as a real-life, modern-day Rashomon: a tangle of conflicting, contradictory accounts. The ground constantly shifts beneath us: the police investigation seems, first insightful, then absurdly manipulative; Arnold seems alternately victim and monster.

Obs: Det er ikke mulig å benytte Cinematekets Filmkort under BIFF Jubileumshelg. Kjøp tre billetter og få en fjerde gratis (må bestilles samtidig)!